Etter å ha vært i fullstendig radioskygge pga hardisc som ikke ville leve mer enn 7 uker, er jeg omsider online igjen.
La ut etpar ok bilder på Facebook fordi mobil og opplasting til nettsky fungerer.
Fredag hentet jeg jentungen asap i skola idet den var ferdig og AKS, aktivitetsskola overtok. Tanken var som før å komme seg ut av byen før fredagsrushet men dengang ei, det starter gjerne før skola hennes er ferdig og med brudd i kne satt jeg og lurte på om automatkasse av og til kan ha noe for seg.
Vi kom til Austbygds forsyningspunkt og heldigvis behøvde vi ikke diesel men kun mat. Rekondisjonerte der, og installerte oss i området Dustehjørnet - selvsagt bakre rekke. Lengst mulig unna Danskehjørnet men hva fikk vi se! Danskere på vår side av tomta
Det gikk aldeles utmerket, det var familiedelen av danskerne så de la seg vel rett etter oss (?) og var e fornøyelse å bo med.
Middag til jentungen og meg iht Sjefens ordre, hun bestemmer og vi - denne gangen leses "vi" som "jeg" fordi Sjefen fant lekeplassen kjapt etter parkering - spiste middag kjapt etter ankomst. Og før jeg fikk sukk for meg var klokka legginga hennes og da var jeg ikke annet enn sliten så jeg krøyp ned i bingen sjøl
Alderen tynger, sies det.
Lørdag med bare relaxation og hyggelig passiar med alle jeg traff på treffet. Også her ble det tidlig kveld, selv om vi stakk innom storteltet for å se på livet men det var egentlig rett i legginga så vi tusla fort nok ut igjen. Og også her inntok vognfører ener bingen kjapt, jeg må enten gjøre som før å stikke tidligere eller få hvilt skikkelig før avreise neste år.
Søndag var som det pleier men vi forlot noe senere enn vi har pleid å gjøre der. Greit å kjøre hjem i dagslys når man kan det.
-Takk til de som tok det med ro langs fylkesveien og Rv-37/40 som slapp oss forbi der vi kom med ivrig 102-hesters ACV og syncro. Alltid en fornøyelse når medtrafikkanter tilpasser sin kjøring og slipper folk forbi, trodde jeg var eneste mann i den vestlige verden som driver med slikt til f.eks Steinar viste at denslags ikke er glemte kunster.
Jentungen gledet seg umåtelig til treffet og hadde valgt bort bursdag hun var bedt i både fredag og lørdag - og hun sa lenge før jeg selv hadde kunnet innse det, at vi er med neste år også.
Stor takk til Glenn Marvin & the Gang for arrangementet (joda, vi annonserer nok litt utenlands for detta), stor takk til Postmeisteren og Adax og Martin for initiativ dengang for lenge, lenge siden. Femten år neste år ? Steike, tia flyr.
Åttende gang jeg fikk anledning til å stille, jentungens (kanskje) femte. Jeg trur vi liker det
Lite moment - de flinkingene som låser inne bikjer og nøkler i camper som ikke er treffbasert doning, kan ikke de få instruks om å parkere på motsatt side av grusveien en annen gang ? Det var noen kvadratmeter campingplass f.eks danskene og en norsk ekvipasje med fordel kunne ha anvendt som de opptok ved stolpen nærmest laftahytta/elva denne gangen. Greit nok de hadde vært der noen dager, men da er det jo ittno problem for dem som ankommer først'ish å nevne det for dem på et tidlig stadium slik at man både veit de har planer om å stå der under treffet og at de veit at det kommer et treff hvor de kvadratmeter de dekker er forventet anvendt av bedre biler enn deres
68 biler ? Da stemte tallet jeg fikk av Annina. Bra, det var 64 eller 65 inklusive dagsbesøkende sist jeg var der i 2012.
I teorien med noe planlegging av tomta så skulle det ikke være noe problem å bli et tresifra antall besøkende om fem til ti års tid
Jeg fikk ikke synset meg til å ta vurdering på Danskehjørnet om det ble bygget om der ifm oppryddinga etter flommen i fjor, men dersom det er like stort tilgjengelig areale som før så har man ikke tapt noen kvadratmeter og jeg satt og forbant meg på at det skal da la seg gjøre å parkere opp imot 130+ biler om man gjør slik at de både har avstand imellom og mulighet til å kjøre ut (alle sammen) en gang jeg myste på Google Earth.
Men det er ikke min avgjørelse eller engang råd for neste år, mer noe for framtiden når det plutselig en vakker dag i framtia står dobbelt så mange ekvipasjer i forskjellig form på døra og vil inn
-Kanskje har jeg fått meg markise og/eller fortelt til den tid
Takk for laget, vi sees plutselig.
Masse flotte vogner,så blir det jo for første gang litt publisitet i lokal avisa og noen intervjuer fra den lokale radiostasjonen 