Kronologisk bildeserie fra årets lille sommertur.
Foreløpig må dere desverre finne på billedteksten selv utifra egen fantasi, men tekst kommer etterhvert

Første stopp, Valdres (Steinsetfjorden), ca 26 mil fra Horten.
Dette ble rutas nordligste punkt, oghHer ble det fire dager med toppturer, høydeopphold, for å finspisse formen for kommende etapper.

Deretter bar det direkte til Danmark og familebesøk et par dager. Overnatting i Kungalv (Gjøteborg på turen ned.

Så startet del 3, selve Euro-touren. På bildet er vi nord for Praha, måtte ta foto av blåbilen til to pur unge nederlanske jenter på tur, dristige jenter i gammel bil. Gammel, vel jeg kjenner ikke Renault-design, så mulig den var splitter ny, Renault (eller franske biler forøvrig) vekker ikke min interesse, men der skulle jeg ta feil etterhvert...

D1 mot Brno, alle støtdempertesteres våte drøm, krumme betongplater gir en konstant og bestemt kanonade mot hjulopphenget. Ved kjøp av dempere var Brno-testen allerede i tankene. I år var det mye veiarbeid på denne strekningen, med god grunn, egentlig litt vemodig at D1 etter hvert mister sitt skrekkelige særtrekk, men det var fortsatt flere solide strekk med skikkelig rystende opplevelser. Testen ble bestått, med 10 poeng av 10 mulige, var veeeldig fornøyd med de nye optimal støtdempere, de fungerte optimalt, tok slaget raskt uten demping innover, og nedslaget ble dempet og raskt nok og var stabilt innen neste slag – supert.
Etter D1 svingte vi av sydover på D2, og gjett, D2 er like ille, eller verre en D1, men også her er det veiarbeid på store strekninger. Whatever, jeg var spent før denne etappen, ville de nye støtdempere gi utslag på komfort? Ja, over all forventning

Endelig Apollo Auto camp i Lednice. Her var det mest Tsjekkere og mange varianter av camping-utrusting. Kun èn norsk bil (oss), èn nederlender, og èn dansk bil.
http://www.atcapollo.cz/

Ved avreise fra Danmark var km. stand 249.060, ved ankomst Lednice var den oppe i 250.384, med andre ord 132 mil, og av naturlige årsaker hadde vi èn overnatting på turen ned (Bestensee rett syd for Berliner ring).

Angående style, noen kjører retro, noen kjører rat-look (naturlig eller påtatt). Men denne karen (på bildet) hadde en ny stil (for meg): Bentley og telt, en cool blanding av overklasse og enklere livsform.

Foran en av portene til Novy Dvur, som betyr noe sånt som «den nye gården». Ut fra tilstanden lyver navnet en smule, men det er et fabelaktig byggverk av en bondegård. Lett tilgjengelig med sykkel eller til fots.
http://www.valtice.cz/default.aspx?id=137
https://www.google.no/maps/place/Nov%C3 ... e5cb879714

Hranicni Zamecek: Maten på uteresturanten var som alltid upåklagelig.
https://www.google.no/maps/@48.7809981, ... a=!3m1!1e3

Dette kaller jeg sykkelsti, i ordets rette forstand. På vei tilbake til Lednice sentrum etter måltid på Hranicni Zamecek, fin promille-test disse smale stier.

Midt inne i skogen finnes bygg som dette.
https://www.google.no/maps/place/Villa+ ... b690300d0b

Ikke langt unna (fin sykkelavstand) ligger byen Valtice, og en by med respekt for seg selv må jo ha et slott.
https://www.google.no/maps/place/Z%C3%A ... ee9830ef2d

Sykkesti ned mot Valtice som skimtes i bakgrunnen.

På en bakketopp over Vatice ligger en portal, en fin klatre-etappe med sykkel.
https://www.google.no/maps/place/Letohr ... 59360d0e98

Utsikt fra Letohrádek Kolonáda

Valtice sett fra toppen av Letohrádek Kolonáda.

Fra Letohrádek Kolonáda gikk sykkelturen rett igjennom vinmarkene til nok en lunch på Hranicni Zamecek
Upps, ikke helt rett, vi måtte jo sykle til Østerike når vi først var i nærheten av grensa. Grensestasjonen var en dyster plass, forlatt og urørt. Er visst et museum over svunnen tid.
https://www.google.no/maps/place/Muzeum ... 51!6m1!1e1

Sykkelparkeringen foran Hranicni Zamecek står aldri tom på en fin dag.

I Lednice, som virker som en mindre landsby enn Valtice har de kompansert forskjellen med desto mer velholdt slott. Dette bildet er èn av sidefløyene.
https://www.google.no/maps/place/St%C3% ... 724dc4bb1d

Jo større slott, jo større drivhus, det må jo være arkitektonisk balanse.
Og dette markerte slutten på Lednice oppholdet.
Området ikke uten grunn listet på Unesco`s verdensarvsliste:
http://en.czech-unesco.cc/lednice-valti ... roduction/
Polen neste, takk !

På vei fra Poprad i Nord-Slovakia retning Tatrafjellene (Karpatene) og Polen.

Lednice km stand 250.384, Zakopane km stand 250.821, med andre ord 437 km på denne etappen.

De eldre husene i Zakopane er bygget i tre og har en spesiell stil. Denne byggestilen ble utviklet i Zakopane av Stanisław Witkiewicz, og kalles av naturlige årsaker Zakopane-stilen eller Witkiewicz-stilen.

Zakopane, Polens høystliggende by, er uformelt kjent som Polens vinterhovedstad, men man skulle ikke tro det bare gjelder vinter, det var nemmelig stappende fullt av polske turister, byen myldret. Vi ankom på fredag ettermiddag, perfekt timing hvis man vil se folk, mye folk, men mengden ble for oss litt sjokkpreget. Ikke bare folk, men biler i mengdevis i denne relativt trange byen.

Å finne passende campingplass var ikke så lett, den første falt ikke i smak, for mye folk og for tett på hoppbakkene, altså for mye ståk. Den andre var for liten, hadde ikke plass til bussen, den tredje falt i smak, en rolig oase: Camping Ustup. Det som gjorde det litt kinkig var mye biler, mengder med fotgjengere, og trange gater, forflytte seg på fredag kveld under slike forhold var en øvelse i presisjons og konsentrasjon, at det var 30 grader og lav sol forenklet ikke jobben
PS. Hvis dere tar en nærmere kikk på bildet så ser dere en fransk 2CV og en dansk Volvo PV (som kjørte med tilhenger), disse var tydeligvis ikke plaget av "dørstokkmila"

Hovedgata, Krupówki som stort sett er gågate, ligger på ca 800 meters høyde, i enden av denne gata går det bane opp til Gubałówka høyden 1126 moh. Vi tok ikke banen, men gikk til fots på sti, ca 300 høydemeter, en svett tur i 30 varmegrader. Her er vi litt oppe i bakken, ca ¼ av turen, men allerede her var utsikten på plass. Stien var så godt som fri for mennesker, og vi hadde både mat og drikke i sekkene som skulle nytes på toppen.

På toppen var det yrende liv, et mylder av mennesker, hvordan, stien var jo folketom? Men banen ja, den hadde visst stor kapasitet

Låner et bilde her bare for å vise kapasiteten på Gubałówka-trikken.

På toppen av Gubałówka høyden, hoppbakkene sees i det fjerne.

Da vi syklet ut på morgenkvisten, var det skyfritt og varmt, rett og slett strålende vær. Etter lunch kom noen mørke skyer opp bak fjellene, selv om det var opp mot 30 grader kunne det jo bli regn. Da skyene endelig brøt gjennom karpatene så hadde skylaget konsentrert seg såpass at regnet ble massivt, med hagl.
Regnet varte ikke lenge, og vinden var kraftig. Tilbake på kampingen var markisen i kaos, stoler og bord lå strødd. Hadde ikke satt markisen i regnposisjon, det vi si lavere på en side for å unngå vanndam på taket - brudd var et faktum

Men fikset dette senere med stålbraketter kjøpt på jernvare i Krakow.