Etter frokost, og utsjekking ble Biokovo fjellmassivet forsert før vi kom inn på E65 opp på platået på baksiden, det ble mange høydemetere på kort tid.
Deretter gikk det radig nordvestover på E65/E71, flotte motorveier! Ganske dyre bomavgifter (tror jeg), derfor lite trafikk, men for oss rike turister i feiende flott bobil var dette en fordel, men forståelig nok ikke så gøy for lokalbefolkningen.
Tok etter hvert rett vest til Rijeka, og krysset deretter Istria halvøya via E751, vi havnet i Rovenj, og på campingplassen Porton Biondi, den mest bynære jeg klarte å google inn.
Veldig kjekt system, bare å kjøre inn finne en ledig plass, hvis det hang et rødt skilt så var denne reservert fra dato skrevet på skiltet (og dermed ledig fram til dato).
Vi fant oss raskt en plass under trærne. Merket meg at her var det flere eldre campingdoninger enn i Makarska, har vel noe med at distansen er kortere?
Utsikt fra campingplassen, fin sykkelavstand til gamlebyen.
Nede på brygga rett under campingen. Rovinj ser i alle fall lovende ut fra avstand, det er vel ikke uten grunn at byen omtales som Istrias Perle? Svaret kommer snart.
Det var lett å sykle på småveier inn til havna, dette ser jo lovende ut.
Joda, absolutt sjarm
Innenfor er det helt bilfritt av naturlige årsaker.
Her er det kun plass til forgjengere, syklister og mopeder.
I god tid før vi ankom ble kanalen mellom fastlandet og øya fylt igjen (år 1763), derfor var det lett å entre øya med sykkel. Denne dagen var målet katedralen på toppen av øya. Bratt, smalt og kronglete og etter hvert mye trappetrinn.
På toppen av øya, på muren rundt kirken. Legg merke til at badehåndkleder er med, det er nemlig flust med badeplasser/brygger rundt hele øya.
Utsikt fra toppen av kirketårnet.
Angående bading og by, det er badesperringer langs land, så hele øya rundt har bademuligheter.
Dette observeres nede på bakkenivå i form av folk med badebagger.
Rovinj også en positiv overraskelse når det gjelder mat, faktisk bedre her enn i Makarska. Mulig det har med sin nærhet til Italia?
Et eksempel er Calamaris, i Makaska fikk man masse pommes og en bitte liten smaksprøve Calamaris, i Rovenj var det nesten motsatt. Mulig tilgangen i havet på Calamaris var større?
Uansett, kokkekunsten lå et hakk høyere i Rovenj (uten at det var noe å klage på lengere syd).
Man må jo lure hvordan dreneres regnvann gatene i en by romerne kalte Ruvinium?
Helt supert drenering, det er bratt fra toppen og ned og gatene fungerer som vannveier. Her under en ettermiddagsbyge, business as usual, bare løfte føttene under middagen.
I tilfelle akutt klastrofobi inne på øya, så er det bare å trekke over på fastlandssiden, her er det brede avenyer hvor man kan gå flere i bredden, boltreplass, og store muligheter for shopping.
Handlegate.
Bare ett hint om neste etappe:
Neste overnatting ble gjort blandt topper som overstiger 3.000moh, nytt landsmerke må settes på plakaten, og hvordan kom vi dit? Campen ligger på 1.300 meters høyde, og vi er tomme for propan (mer om dette senere).