For å ta den første først: En standard Caravelle C med kombinertbenk, 78hester og automat. Den ble innkjøpt som havarert turbodiesel, og umiddelbart konvertert til bensinmotor og automat ifra en ex-mil Transporter. Den fikk opp øynene mine for hvilke geniale biler dette er, og la grunnlaget for en årelang vwbuss interesse.
Neste bil (i operativ tjeneste, delebiler ikke inkludert) var en Tizianrød Caravelle Coach. 112i og automat, og ellers bra utstyrt. Denne ble komplettert med deler ifra en Gullmetallic GL-delebil, og endte opp som en svært velutstyrt buss. Jeg har fremdeles mye av delene ifra denne liggende og vente på rett prosjekt. Fargekombinasjonen på denne bilen er min absolutte favoritt når det gjelder T3’er. Tizianrød metallic og Caratfangere er bare lekkert. Og kombinert med den brune GL-innredningen ble det perfekt. Nesten… 8 seters GL innredning er vel og bra når man skal frakte masse folk, men rimelig ubrukelig for ferie og fritid. Etter noen mer eller mindre vellykkede forsøk på campingtilpassing, ble denne bilen satt på stallen til fordel for neste.
Inn kom det en Syncro. Taubengrau metallic CL, altså kromfangere og lister, men gummimatter og standard Caravelleseter. Baksete og skap ifra Trufa i ekte norsk avgiftspolitisk ånd. Også denne bilen hadde en del spesielt utstyr, bla aircondition. Den hadde servo og sperrer både foran og bak. Og etter å ha kjørt noen vintre med automatgiret Coach, var dette en drøm på vinterføre i forhold. Syncrofeberen hadde satt seg i kroppen og har aldri sluppet taket siden. Da det plutselig dukket opp en Bluestar innredning, ble Trufa-skap og benk pensjonert (dvs solgt til en annen busseier), og syncroen ble Bluestar-syncro. Kombinasjonen Syncro og Multivan ble etter hvert min favoritt for korte og lengre turer, og jeg har aldri savnet skapplassen og kokemulighetene inni bilen. Med trufa køyeseng foran og fullbredde seng bak, har denne bilen tatt både meg og ungene på tur land og strand rundt. Men også denne hadde sine minus… 112i og store hjul gjorde motoren i tørsteste laget. Og ideer om dieselkonvertering dukket stadig vekk opp i hodet. Jeg saumfarte både amerikanske og tyske fora, samt ebay i de samme land, etter de rette delene for å kunne beholde aircondition når jeg skulle konvertere til diesel. Men uten hell… Når ungene i tillegg ble større, kom behovet for mer liggeplass, køyesenga foran er grei for unger på 140cm, men ikke for tenåringer på 170. Så da kom impulskjøpet.
Snublet over en orginal hevetak-Multivan, 2wd og turbodiesel. Matt marsalarød med hel og fin brun multivaninnredning. Noe rufsete i karosseriet, men det skulle vise seg å være mye verre enn det så ut. Bilen gikk imidlertid igjennom pkk uten en anmerkning, så den ble brukt som den var i et par år. Hevetaket var genialt både for de ekstra soveplassene og for ståhøyden, og JX- motoren hadde et forbruk som var mer til å leve med. Syncrofeberen hadde som nevnt satt sine spor i kroppen, så jeg ble aldri helt fortrolig med å bare ha bakhjulstrekk på glatta, og ideer om hevetak på Bluestar syncroen (som jeg fremdeles hadde) begynte å dukke opp. Dette ville imidlertid ha medført at hele aircondition anlegget måtte vært fjernet, så de planene ble raskt skrinlagt. Til slutt ble faktisk Bluestar Syncroen solgt til en annen entusiast, og jeg var henvist til å bare kjøre 2wd… Det gikk ikke lange tida før Syncro abstinensen kom snikende, og da girkassa tok kveld, samtidig med at det dukket opp flere alvorlige elektriske problemer, ble Multivanen parkert. Jeg tok en gjennomgang av karosseriet med tanke på rust og andre skavanker, og bestemte meg for at denne bilen egnet seg best som organdonor.
Så her sitter jeg altså og gjør opp status. Jeg har en fin brun Multivaninnredning, et hevetak med lys beige seng, en masse andre oppsparte deler, og en ide om å montere dette i en egnet syncro. Jeg har sett på noen forskjellige biler, og hatt en ide om hva jeg så etter, uten helt å finne det rette utgangspunktet. Jeg har blant annet tittet på et par Tizianrøde syncroer, og har bestemt meg for å dra å se nærmere på en av de nå rett over påske.
To be continued…
