Hvor på bilen tilkoble 13 pol euro elkobling?

[Digger]

Klipper dere innpå ved lyktene og trekker konstantstrøm fra batteri, eller annen løsning???

[Der Postmeister]

Kjøpte ikke overaskende originalt ledningsnett og monterte. Bortsett fra et kjempe høl under høyre bak lampe som måtte borres opp for ledningsnettet, var det bare plugg and Play bakpå denne lampa alt sammen. Veldig greit. Jeg kjøpte 13pol, men de finnes ig i 7 pol. Koster endel mer enn de billige setta men du verden hvor enkelt! Bortsett fra det dumme hølet...

Når jeg monterte 7 pol på nye T4 så hendte det jeg brukte den ledige blå kabelen til jord istedenfor den lille korte som fulgte med Hella satsen. Da kobla jeg vel bremselyset på høyre side og jorda på venstre mener jeg å huske. Alle kontakter ble iallefall montert med stikke bak på hver lampesokkel. Bortsett fra jordinga som ble lagt mot jordpunkt. Grunn til å gjøre det slik var for å hindretrøbbel med jording ute ved kontakta pga bla salt og anna ytre påvirkning.

[Digger]

Kjøpte ikke overaskende originalt ledningsnett og monterte. Bortsett fra et kjempe høl under høyre bak lampe som måtte borres opp for ledningsnettet, var det bare plugg and Play bakpå denne lampa alt sammen. Veldig greit. Jeg kjøpte 13pol, men de finnes ig i 7 pol. Koster endel mer enn de billige setta men du verden hvor enkelt! Bortsett fra det dumme hølet...

Når jeg monterte 7 pol på nye T4 så hendte det jeg brukte den ledige blå kabelen til jord istedenfor den lille korte som fulgte med Hella satsen. Da kobla jeg vel bremselyset på høyre side og jorda på venstre mener jeg å huske. Alle kontakter ble iallefall montert med stikke bak på hver lampesokkel. Bortsett fra jordinga som ble lagt mot jordpunkt. Grunn til å gjøre det slik var for å hindretrøbbel med jording ute ved kontakta pga bla salt og anna ytre påvirkning.

Takk for info.
Er 7 i dag. Skal over til 13 da vogna har det. Hvor tar du ut ladestrøm til vogna og den konstant + som går til kjøleskap? Er det noe slikt bak eller må den hentes foran (batteriet)?
http://www.norsktilhengersenter.no/eu_standard.html

[Der Postmeister]

Kjører ikke camp vogn, så det har aldri vært noe tema. Ser ut til at det kan lønne seg og dra en extra 2.5mm2 kabel fra batteriet til den etterlyste ladinga. Trur ikke den originale kretsen frem til lampa er dimensjonert for den type spenning. Det kan du lett dra under bilen og evt dra det inn i bak lampa i lufteventilen i siden feks.

[stste]

Etter hva jeg vet om strøm og tverrsnitt og sånt så ville jeg lagt opp ny ledning til alt ekstra eventuelt forbruk som kommer i tillegg til standard lys. Det er ikke nok strøm eller tverrsnitt i lyskretsen til å serve noe mer enn lys.

Et tips er å legge opp en ny krets til lading og kjøleskap som er relestyrt der releet slår inn enten når du slår på hovedlys eller via egen bryter. Husk sikringer.

[Digger]

Etter hva jeg vet om strøm og tverrsnitt og sånt så ville jeg lagt opp ny ledning til alt ekstra eventuelt forbruk som kommer i tillegg til standard lys. Det er ikke nok strøm eller tverrsnitt i lyskretsen til å serve noe mer enn lys.

Et tips er å legge opp en ny krets til lading og kjøleskap som er relestyrt der releet slår inn enten når du slår på hovedlys eller via egen bryter. Husk sikringer.

Rele er i vogna. Er ledningsnett med god kapasitet og tverrsnitt som mangler.

Tror jeg legger opp 2x2,5 fra batteri. Lading og kjøleskap

Vedr utvendig lys er det led. Største dioden er brems 7W.

[stste]

Ok. Jeg tenkte rele foran for å ha full kontroll på tilførselen bakover.

Men uansett så er det nok lurt å ha god forsyning bakover. Bare husk at sikringen må matche laveste kabeltverrsnitt i kretsen

[Even]

Jeg har rele som går på lysa på bilen. Dumt å ha konstant strøm på kontakten bak. Risikerer å tappe startbatteriet. Tversnittet på kablene bør være så store som mulig.

[Der Postmeister]

For stort tverrsnitt så,får,du vel trøbbel da og. Passe holder.

[Digger]

Jeg har rele som går på lysa på bilen. Dumt å ha konstant strøm på kontakten bak. Risikerer å tappe startbatteriet. Tversnittet på kablene bør være så store som mulig.

Bør vel alltid montere retningsdiode mellom bilens originale batteri og ekstra batteri der det er fare for å tappe bilens batteri. Vogn, P. varmer som eks.

Dette er "standard montering" på T4 med parkvarmer (Min Transporter har montert retningsdiode i forbindelse med varmer)

[Drittsekken]

For å avklare noen ting om strøm:
- Ledningstverrsnittet må tilpasses sikring på kretsen. Hvis det går mer strøm i en krets enn det komponentene (ledning, brytere, o.s.v.) er dimensjonert for er det fare for at de ryker. Er man på kanten av hvor mye de tåler blir det varmgang, som kan forårsake brann og som oftest er årsaken til bilbranner). Sikringer bruker man ikke for å være kjip med hvor mye strøm du får lov til å hente ute, men som en beskyttelse for ledninger og utstyr, derav navnet "sikring". ALDRI bytt ut til en større sikring enn det kretsen er dimensjonert for.

- Derfor bruker man det man kaller for ledningens strømføringsevne. Dette avhenger av type materiale (kobber, aluminium, e.l.), tverrsnittet, belegning, temperatur rundt ledningen, hvor mange ledninger den ligger inntil som også lager varme. Husk også at dette gjelder jordingen, og ved dårlig kontakt til jord (eks. i i et rustent hengerfeste) så vil dette ødelegge for kretsen i sin helhet. Det er derfor det er lurt å legge ledninge til et bra jordpunkt. Husk også at all strøm som går ut skal tilbake til batteriet (gjennom jord), så hvis man har i hengerkontakten 3 kurser på 10A og bare 1 jordingsledning, så skal denne i utgangspunktet være dimensjonert for 30A, men har man sikker jord gjennom gods kan dette dekke behovet (usikker på hvor god strømføringsevne der er fra gods i vogn til gods i bil).

- Strøm, spenning og effekt. Strøm, spenning og effekt. Når man har eksempelvis en lyspære som trekker 55W (effekt) på et 12V (spenning) anlegg så kan man beregne seg frem til strømmen som denne vil trekke. Formelen er: effekt = strøm * spenning. Snur man på denne får man at strøm = effekt / spenning. Da får man at denne pæren trekker 55W / 12V = 4,9A. Nå har det seg slik at om spenningen øker så trekkes det mindre strøm for å opprettholde samme effekt, eks. i huset hjemme som har 230V ville man fått 55W / 230V = 0,24A. Dette påvirkes også av når spenningen i bilen endres over/under 12V, men med små marginer, eks så vil 55W ved 11V trekke 5A, 0,1A mer (bagatell). Og ved høyere spenning, blir alt bare gunstigere, altså ingenting å tenke på.

- Spenningsfall. Når en ledning blir laaaaang vil det også bli et visst spenningsfall i ledningen. Med de korte avstandene man har i en bil tror jeg ikke dette vil ha mye betydning. Men spenningsfallet blir større jo lavere tverrsnitt man bruker, derfor er det lurt å ikke ligge på kanten av strømføringsevnen når man legger lange ledninger. Og husk at lengden ikke slutter ved hengerkontakten, kretsen forsetter videre inn i vogna etter at man har koblet til den. Spenningsfall har større betydning ved lave spenninger, som i en bil, enn i huset hjemme. Kan være lurt å måle spenningen ved endepunktet og sammenligne ved batteri. Det er akkurat dette som utnyttes på "lysforsterkersettene" man får kjøpt rundt om kring, de kobles inn slik at strømmen til lyktene får kortest vei og gjennom ledinger med tilstrekkelig tverrsnitt. Eneste bakdelene jeg ser ved å legge for høye tverrsnitt er at det er mer plunder å legge dem (stivere, tykkere, o.s.v.) og at de er dyrere.

- Strømføringsevne Denne varierer ganske mye ut i fra faktorer som antall ledere som ligger ved siden av hverandre, temperatur, hvordan den er lagt (i luft, inntil underlag, inni en tett kanal, under et teppe, o.s.v.). Her viser jeg en liste over normale strømføringsevner:
1,5 mm² - 16,5 A
2,5 mm² - 23 A
4 mm² - 30 A
6 mm² - 38 A
10 mm² - 52 A
Dette er hentet fra strømføringsevne fra hus og forventer 30°C og 2 strømførende ledinger, så disse verdiene er litt moderate. Med tanke på at man av og til legger ledninge i motorrom tenkte jeg at dette var greie verdier å legge ut her. Ved ledninger som ikker kommer over denne temperatur eller ligger helt alene kan man plusse på 4-5A på disse verdiene.


Håper dette kan avklare noen missforståelse og kanskje gjøre noen hoder litt mer opplyste.

[Neergård]

En liten sak: 55w ved 12 v er 4.9 A. Riktig.
Men når man øker spenning (14.6v) så beholder man ikke effekten på pæra, for da må motstanden øke. Dette bekreftes i praksis når man legger opp "lysforsterkersett" for å bedre spenningen til pæra, og resultatet er bedre lys. Det kan kun skje når effekten øker.
Har ikke regna ut hvor mye, men det er litt økning. For optimal regning må man ta hensyn til metallet i glødetråden sin egenskap ift temperatur. Denne endrer seg naturligvis...


Sent from my iPhone using Tapatalk 2

[Drittsekken]

Det du skriver stemmer i og for seg i praksis, at pæra lyser sterkere ved høyere spenning enn ved lav. Dette går nok på egenskapene til pæra, og som du sier at egenskapene til glødetråden endres. Det som må endres for at pæra skal trekke mer effekt er at motstanden må gå ned.

Pæra som er oppgitt til å yte 55W vil trekke strøm tilsvarende 55W ved den spenningen den blir tilført. Dette er sett fra det elektriske synspunktet.
En annen side av saken er hvor sterkt lys pæren klarer å få frem ved de forskjellige spenningene. Pæren er laget for å lyse bra nok ved 12V og tåle en viss overspenning uten å ryke. Dette går på konstruksjonen av pæren. Det kan godt være at lyspæren lyser sterkere ved 14V selv om den trekker mindre strøm (samme effekt), men den er nærmere sin maks spenning.

Skal man gå enda mer i dybden kan man bringe frem ohm's lov som sier at strøm = spenning / motstand.
Motstanden er her konstant (med mindre den endres av egenskapene til glødetråden som du sier), altså motstand gjennom pæren samt ledningsnett. Da ser man at hvis spenningen endrer seg så må strømmen også endre seg, ganske logisk egentlig.



Oppsummering:
Det som stemmer at når spenningen går ned, øker strømmen fordi det utstyret (pæren) som er koblet til bruker en gitt effekt. Dette er en av grunnreglene man lærer i elektrofaget.
Men som nevnt, dette gjelder hvor mye strøm som går gjennom ledningene, ikke om lyspæren lyser sterkere eller svakere.

[Neergård]

Stemmer det. Og det er akkurat det at motstand øker ved økende temperatur i en glødetråd. Spørsmålet er hvor mye. Strømtrekket kan gå opp når spenninga økes til 14 men den kan også være stabil, og at effektøkning kun ligger i spenningsøkning.
Hele poenget mitt glemte jeg å ta med, det er at man må dimensjonere et visst overtrekk av strøm ift teoretisk strømtrekk. Uansett vil startstrøm til pære være høyere ved økende spenning, da en kald pære har lav motstand. Mulig jeg finner på å måle litt på dette ved anledning, for å se hvilke verdier man oppnår i praksis


Sent from my iPhone using Tapatalk 2

[Drittsekken]

Nå ligger det inne marginer i strømføringsevnen som skal klare slike økninger. I tillegg så er de verdiene jeg oppga ganske moderate. Hvis en 1,5mm² ligger som enkel leder i mindre enn 30°C, ligger i fri luft (ikke inni kanaler o.s.v.) og ikke inntil andre strømførende ledninger (minimum 1 diamerter avstand) så har den en strømføringsevnt på 26A i motsetning til 16,5A som jeg oppga for når den ligger inntil andre.

Det jeg vil frem til her er å si at evt. startstrøm og de små økningene p.g.a. spenningesvariasjoner trenger man ikke å tenke på når man skal velge ledning.

Når det er sagt er det alltid lurt å ha kortest vei, og størst mulig tverrsnitt (må også tenke praktisk med tanke på koblingspunkt og plass).

[Neergård]

Sant nok det også. Sikringer er imidlertid mer ømfintelig om man ligger helt på grensa. Var litt utydelig på det også. Er for varmt her nå, bevist i praksis at noe kortslutter når det blir for varmt :p oppunder 30 grader i skyggen for andre dag nå, er ikke vant med det i Trøndelag


Sent from my iPhone using Tapatalk 2

[Drittsekken]

Sliter med å konsentrere meg på jobb, det er 30°C i Tromsø også.

[Rikskringkastingen]

Oppsummering:
Det som stemmer at når spenningen går ned, øker strømmen fordi det utstyret (pæren) som er koblet til bruker en gitt effekt. Dette er en av grunnreglene man lærer i elektrofaget.
Men som nevnt, dette gjelder hvor mye strøm som går gjennom ledningene, ikke om lyspæren lyser sterkere eller svakere.

Her kan jeg ikke være helt enig i resonnementet ditt. Det forutsetter at det er effekten på pæra som er den konstante faktoren, og det er ikke tilfelle. Resistansen i pæra er det nærmeste vi kommer en konstant faktor. (I praksis vil den endre seg litt avhengig av temperaturen i glødetråden, men såpass lite at vi kan se bort fra det i denne sammenhengen.) Hvis vi bruker ohms lov, så ser vi at strømmen må øke når vi øker spenningen. Deretter kan vi bruke effektformelen og regne oss fram til hvor mye effekt pæra har ved en gitt strøm og spenning. Og denne effekten vil samsvare ganske godt med hvor sterkt pæra lyser.

[Drittsekken]

Ja, motstanden i pæren vil endre seg ved temperatur endringer. Og derfor er det man får opplyst effekten på pæren og ikke motstanden eller strømmen den vil trekke. Altså, effekten er det mest konstante og det man skal beregne ut i fra. Pæren vil i prinsippet forsøke å trekke oppgitt effekt uavhengig av spenningen. Derfor følger man effektformelen.

Her er et datablad for en viskermotor som jeg fant. Her ser man veldig bra at denne motoren, som har den samme effekten, trekker bare ca halvparten av strømmen hvis man går fra 12V til 24V. Dette stemmer godt med at når man øker spenningen går strømmen ned for å yte samme effekt.

[Neergård]

Prinsipielt, en pære trekker ikke effekt. Den vil tillate en viss strøm utifra motstand (resistans) som igjen er avhengig av varmedanning. Alt avhengig av spenning.
Motoren du viser til, sikker på det ikke er to varianter, en for 12 og en for 24v drift?


Sent from my iPhone using Tapatalk 2

[Rikskringkastingen]

Det er helt sikkert to forskjellige motorer beregnet for to forskjellige spenninger.

Jeg har vært med på å bygge om ei boble fra 6 V til 12 V. Der måtte alle forbrukerne byttes, bortsett fra startmotoren. Den starteren gikk noe voldsomt etterpå, fordi det gikk vesentlig mer strøm gjennom den. Den var imidlertid så kraftig bygd at den tålte dette. Ledningsnettet i bilen var det ikke nødvendig å bytte. Fordi de nye forbrukerne, med omtrent samme effekt som de gamle, trakk mye mindre strøm enn 6 V-komponentene. Men det hadde ikke vært mulig å bruke de originale, fordi de hadde trukket mer strøm enn før, og brent opp på kort tid.

Det finnes elektriske forbrukere som har positiv temperaturkoeffisient (PTC), og derfor er selvregulerende. For eksempel "Elvestadkabel", varmekabel til å legge i vannrør for frostsikring. Eller mange av kupevarmerne til Defa. Begge disse eksemplene gjelder varmeelementer som er konstruert for å øke resistansen, og dermed senke effekten, når temperaturen øker. Slik at det ikke er nødvendig å termostatregulere dem. Men det er nok minst like vanlig at elektriske motstander har negativ temperaturkoeffisient, slik at resistansen synker når temperaturen øker. Jeg husker ikke nå nøyaktig hvordan en glødetråd i ei lyspære oppfører seg, men jeg er helt sikker på at den ikke regulerer effekten automatisk avhengig av tilført spenning.

[bjørn53]

Sliter med å konsentrere meg på jobb, det er 30°C i Tromsø også.

Varm I Tromsø I dag ja.

- Strøm, spenning og effekt. Strøm, spenning og effekt. Når man har eksempelvis en lyspære som trekker 55W (effekt) på et 12V (spenning) anlegg så kan man beregne seg frem til strømmen som denne vil trekke. Formelen er: effekt = strøm * spenning. Snur man på denne får man at strøm = effekt / spenning. Da får man at denne pæren trekker 55W / 12V = 4,9A. Nå har det seg slik at om spenningen øker så trekkes det mindre strøm for å opprettholde samme effekt, eks. i huset hjemme som har 230V ville man fått 55W / 230V = 0,24A.
.

Dette er helt feil tenkt og bør ikke prøves. Pæra vil ta imot ca 1 kw og øyeblikkelig brennes av. Altså vernebriller.

Når spenningen øker går det mere strøm gjennom en pære.

Lengesiden jeg har regnet på sånt no og finner ca 63 Amp og ca 13 kw om du prøver trikset med ei bil frontlykt pære mot 220 volt. Ikke gjør det.

[Drittsekken]

Bjørn53: Jeg ville ikke at noen skulle ta en 12V pære å koble til 230V anlegget. Dette var for å vise at en pære på 55W/230V trakk mindre strøm enn den andre pæren på 12V.

Til resten:
Nå som jeg har lest meg litt opp på emnet igjen så får jeg vel krype til korset og innrømme at jeg tar feil ang. at strømmen synker ved høyere spenning. Dette er nok noe jeg husker feil fra skolen for snart et kvart århundre siden. Mener bestemt at det da må ha blitt vinklet litt feil fra lærerne som vinklet dette inn på at effekten skulle være den samme.
Beklager!

[Neergård]

Ingen fare, ikke har vi voldt blod utav diskusjonen en gang


Sent from my iPhone using Tapatalk 2

[Digger]

Oppdatering:
Brukte de fleste av ledningene fra den eksisterende 7 pol kontakten, La opp en ny 3-leder i strømpe fra venstre baklykt for å få med ryggelys og tåkebaklys.
Ny kabel fra batteri for lading og kjøleskap. Brukte en "tykk" bakover under bilen, for så å splitte den til 2 for kjøl og lading.
PS: Sikres, strømpe og fest godt til bilen
Sikret med 15 A, monterte retningsdiode så bilens batteri ikke skal tappes.

Konklusjon: Du trenger ikke å legge alle ledninger helt nytt for å gjøre om til 13 pol. Bruk de eksisterende og erstatt manglende lys med en 3- leder. Lask over i kontakten for å få med H+V parklys... eller legg opp en ledning hvis den gamle er koblet fra kun en baklykt. Ser ut til at 10A originale sikringer i bilen klarer det godt bare fra en av baklyktene. .
Kan hende dette ikke er nok hvis det er glødelamper

PS. Har kun LED i vognas lykter

Tips: Smurte inn de nye koblingene inni nytt støpsel og kontakt med grease. De gamle var opprusta og irret.