Her er hvordan jeg har det for tiden..
"Hennes versjon av kvelden:
Han var veldig rar i går kveld. Vi hadde avtalt å treffes på en cafe og ta
et glass vin eller noe. Jeg trodde det var min skyld fordi jeg hadde vært
ute og handlet med jentene og glemte tiden, og derfor ble litt forsinket.
Men han sa ikke noe om det. Vi fant ikke tonen. Han var fjern og taus, så
jeg tenkte det kanskje var bedre hvis vi dro et sted der vi kunne være litt
for oss selv. Vi dro på en veldig romantisk restaurant. Men fortsatt var
han rar. Jeg prøvde å være blid, men fryktet at det var noe alvorlig som
holdt på å skje. Jeg spurte ham, men han påstod at det ikke var noe galt.
Men jeg var ikke sikker. På veien hjem fortalte jeg han at jeg elsket ham
over alt på jord (i tilfelle han kanskje ikke var sikker). Han tok armen
rundt meg, men svarte ikke. Jeg ble ganske frustrert, for jeg hadde jo
håpet at han ville si det samme tilbake! Endelig var vi hjemme og jeg
begynte å lure på om han vurderte å gjøre det slutt! Jeg prøvde å få ham til
å snakke, men han bare skrudde på tv'n. Da ga jeg opp og gikk og la meg.
Utrolig nok kom han etter, etter ca 20 minutter. Vi lå sammen, men han
virket fortsatt fjern! Jeg hadde lyst til å bli rasende! Men i stedet gråt
jeg meg stille i søvn. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har mine sterke
mistanker om at han har funnet seg en annen!
Hans versjon av kvelden:
Lekkasje i gearkassa... Fikk heldigvis pult!!"